Ti gode grunner til å holde søppel og fett unna avløpsrørene

Det er faktisk bare fire ting som hører hjemme i avløpet: Tiss, bæsj, dopapir – og vann, selvsagt. Det er mange gode grunner til å følge den regelen. Her er ti av dem.
Av Irene Fossen 18. november 2019
Våtservitetter skal ikke kastes i do

Bildet: Våtservietter er helt i toppen av listen over verstingene i avløpssystemet, sammen med q-tips og matfett.

Alt vi kaster i do eller heller ned i sluket, havner i avløpssystemet vårt. Fett og fiber tetter rørene og skaper problemer overalt i avløpsnettet. Mye av det vi har i avløpet finner veien også ut i havet og naturen, hvor det forsøpler og i verste fall forgifter.

Det er faktisk bare fire ting som hører hjemme i avløpet: Tiss, bæsj, dopapir – og vann, selvsagt. Det er mange gode grunner til å følge den regelen og vise sunt avløpsvett. Her er ti av dem.

Tette rør er noe skikkelig dritt! Bokstavelig talt.

1: Tilbakeslag av kloakk og kloakkoversvømmelser er veldig utrivelig. Det er også lukten fra avløpsrør som har tettet seg.

2: Tette rør kan føre til lekkasjer. Avløpslekkasjer i tak, vegger og gulv kan ofte være vanskelige å oppdage. Bare en liten lekkasje på innvendige avløpsrør kan skape kraftig bakterievekst og forringe inneklimaet betraktelig.

3: Deler du avløpsrør med naboer, kan problemer med tette rør få «dominoeffekt» og skape store problemer for alle som er tilknyttet det samme anlegget. I verste fall kan dere risikere å få hverandres kloakk inn i boligene.

Pssst! Deler du rør med noen som kunne ha godt av litt mer avløpsvett? Last ned vår uhøytidlige informasjonsplansje her.

Det koster å fikse problemer med tett avløp

4: Rør som har tettet seg skikkelig må spyles opp. Å bruke profesjonelle firmaer til å spyle opp  fortetninger i rørene koster, men å overlate jobben til uprofesjonelle aktører kan fort bli enda dyrere.

5: Jo eldre og dårligere rør, desto større sjanse for at de tetter seg – og større risiko for at de ikke tåler høytrykksspyling. Skulle rørene gå i stykker ved spyling, må de enten byttes ut eller repareres. Det koster. Er det bare dine rør alene, så er det din kostnad alene. Deler du rør med flere, for eksempel i et borettslag eller sameie, blir det fort en fellesutgift. Uansett hvem som egentlig hadde «skylda» for at det gikk tett.

LES OGSÅ: Høytrykksspyling til nytte og besvær

6: Lekkasjer fra de innvendige avløpsrørene i tak, vegger eller gulv som følge av tette rør og/eller høytrykksspyling, medfører ofte behov for store reparasjonsarbeider i bygningen. Forsikring vil normalt dekke slike tilfeller, men dersom dette skjer for eksempel i bygg som har hatt tidligere tilfeller av lekkasjer, kan egenandelen bli svært høy.

7: Fjerning av fett og driftsstans i det offentlig avløpssystemet koster mange millioner skattekroner hvert eneste år. Det vi putter i avløpet vandrer videre gjennom kommunale rør og havner til slutt i et renseanlegg. Opphopning av fett og fiber kan føre til både tette kummer og stopp i renseanlegget som må repareres. Det er unødvendig bruk av skattepengene våre.

Mat i rørene er mat til rottene

8: Fett og rester av supper, sauser, gryter og annen mat som vi heller ned i avløpet, bidrar til å livnære og øke rottebestanden i Norge, spesielt i byene. Rotter er skadedyr og smittebærere. Derfor vil vi helst ikke ha for mange av dem rundt oss.

Fett tetter avløpsrørene og er i tillegg festmat for rottene.
Fett tetter avløpsrørene og er i tillegg festmat for rottene. Bildet viser innsiden av en helt vanlig kjøkkenstamme i et helt vanlig borettslag.

Trolig finnes det flere hundre tusen kloakkrotter i avløpssystemet i en større norsk by, og de formerer seg raskt på god næring. Når de blir så mange i rørene at det blir trangt om plassen, vil de begynne å søke seg ut av kloakken til nye områder. Noen vil også følge rørsystemer inn til hjemmene våre.

Det spiller for øvrig ingen rolle om fettet helles i do eller i sluket i vasken. Det havner i de samme avløpsrørene uansett. På fettvett.no du mange gode tips og råd om hvordan du kan kaste fett og matrester.

Det vi kaster i avløpet havner også i havet og i naturen

9: Hele 10 % av Norges befolkning kaster bomullspinner i do! Mange av disse q-tipsene blir etter hvert skylt opp på strendene våre, både langs kysten og i innlandet langs vassdrag og innsjøer.

Q-tips er en av topp tre-verstingene i avløpet, sammen med våtservietter og fett. Kloakkanleggene klarer nemlig ikke å fange dem opp når det blir for mye vann i systemene. I Asker ble det i løpet av 30 minutter plukket mer enn 4000 q-tips på 20 meter strand. Det er både skremmende og ekkelt.

10: Mye av det som havner i avløpet inneholder plast og miljøgifter. For eksempel snus, kontaktlinser, sigarettsneiper, q-tips, medisiner og kjemikalier. Plast brytes ned til små plastpartikler som kan bli spist av dyr i havet og i naturen, mens medisiner og kjemikalier er potensielt skadelig for miljøet og levende organismer både til vanns og til lands.

Behov for mer avløpsvett

I en spørreundersøkelse som ble gjennomført av Norsk Vann i 2018, kom det frem at 17 prosent av oss kaster forskjellige typer avfall i do. 21 prosent svarte at de heller ribbefett og annet fett fra matlaging i vasken eller toalettet.

Vi har et godt fungerende toalett- og avløpssystem i Norge, men det er ikke bygget for å håndtere avfallsprodukter. Det blir temmelig store problemer når én million personer kaster fett og søppel i avløpet! Derfor trenger vi rett og slett litt mer avløpsvett i det daglige.

Spesielt vanskelig er det jo ikke: Bare tiss, bæsj, dopapir og vann i avløpet – resten skal i søpla.

LAST NED GRATIS PLANSJE «AVLØPSVETT»

Last ned gratis plansje om avløpsvett.