Trolig finnes det flere hundre tusen kloakkrotter i avløpssystemet i en større norsk by, og de formerer seg raskt på god næring. Når de blir så mange i rørene at det blir trangt om plassen, vil de begynne å søke seg ut av kloakken til nye områder. Noen vil også følge rørsystemer inn til hjemmene våre.
Det spiller for øvrig ingen rolle om fettet helles i do eller i sluket i vasken. Det havner i de samme avløpsrørene uansett. På fettvett.no du mange gode tips og råd om hvordan du kan kaste fett og matrester.
Det vi kaster i avløpet havner også i havet og i naturen
9: Hele 10 % av Norges befolkning kaster bomullspinner i do! Mange av disse q-tipsene blir etter hvert skylt opp på strendene våre, både langs kysten og i innlandet langs vassdrag og innsjøer.
Q-tips er en av topp tre-verstingene i avløpet, sammen med våtservietter og fett. Kloakkanleggene klarer nemlig ikke å fange dem opp når det blir for mye vann i systemene. I Asker ble det i løpet av 30 minutter plukket mer enn 4000 q-tips på 20 meter strand. Det er både skremmende og ekkelt.
10: Mye av det som havner i avløpet inneholder plast og miljøgifter. For eksempel snus, kontaktlinser, sigarettsneiper, q-tips, medisiner og kjemikalier. Plast brytes ned til små plastpartikler som kan bli spist av dyr i havet og i naturen, mens medisiner og kjemikalier er potensielt skadelig for miljøet og levende organismer både til vanns og til lands.
Behov for mer avløpsvett
I en spørreundersøkelse som ble gjennomført av Norsk Vann i 2018, kom det frem at 17 prosent av oss kaster forskjellige typer avfall i do. 21 prosent svarte at de heller ribbefett og annet fett fra matlaging i vasken eller toalettet.
Vi har et godt fungerende toalett- og avløpssystem i Norge, men det er ikke bygget for å håndtere avfallsprodukter. Det blir temmelig store problemer når én million personer kaster fett og søppel i avløpet! Derfor trenger vi rett og slett litt mer avløpsvett i det daglige.
Spesielt vanskelig er det jo ikke: Bare tiss, bæsj, dopapir og vann i avløpet – resten skal i søpla.