Kortversjon av artikkelen
Det står dårlig til med Oslofjorden. Utslipp av nitrogen forringer vannmiljøet, bringer fiskedød og gjør det utrygt å bade. For å oppfylle strenge krav til nitrogenrensing må det investeres milliarder i nye renseanlegg. Om vi skal klare å redde fjorden, er det helt klart nødvendig med bedre rensing.
Men hvorfor skal vi bruke store ressurser på å rense vann som aldri skulle vært der?
Det er ikke kun kystnære kommuner som står for utslipp av nitrogen og fosfor til fjorden. Klimaendringer med store nedbørsmengder gir kapasitetsproblemer for avløpsanleggene. Nedbørfeltet til Oslofjorden strekker seg helt opp til Røros og vestover til vannskillet ved Hardangervidda. Her ligger også noen av de største vassdragene i landet, med utløp i fjorden.
Det vil si at utslipp fra lekkasjer på ledningsnettet eller urenset avløpsvann fra renseanlegg helt opp til Dovre kan ende i fjorden.
Det ligger tusenvis av kilometer ledningsnett i de 118 kommunene som omfatter nedbørfeltet til fjorden. Mye er gammelt og i dårlig stand. Overvann, grunnvann og avrenning fra veier og jordbruk trenger inn gjennom sprekker og brudd på avløpsnettet, og fraktes videre til renseanleggene.
De økte vannmengdene gir dårligere rensing, utslipp av urenset kloakk, og høye kostnader til drift av renseanlegg og pumpestasjoner.
Samtidig lekker 30 prosent av drikkevannet ut av rørene. Mye lekker inn igjen på avløpsnettet, og renseanleggene ender opp med å rense rent vann.
Dette er ikke bærekraftig.
LES OGSÅ: Smart ledningsfornyelse kan gi lavere økning i vann- og avløpsgebyrer
Gammelt nytt: Gjennomrustne vann- og avløpsledninger er dessverre ikke noe nytt i Norge.
Det er ikke noe nytt at ledningsnettet forfaller. Allerede i 1980 lakk det fremmedvann inn på gamle og utette ledninger rundt Oslofjorden og belastet renseanleggene. Dessverre har det vært liten bedring siden da.
I dag utgjør fremmedvann nesten 50 prosent av alt som fraktes til renseanleggene. Vannbransjen har som mål å redusere fremmedvannsandelen med 30 prosent innen 2030. Da er det viktig å øke fornyelsen av ledningsnettet, slik at det tettes for inn- og utlekking.
Kun 0,6 prosent av spillvannsnettet ble fornyet i 2022. Med dette tempoet vil det ta over 150 år å innhente vedlikeholdsetterslepet, og rørene blir ikke akkurat bedre med årene.
Mange kommuner har en plan for ledningsfornyelse, men arbeidet går for tregt. Kun 0,6 prosent av spillvannsnettet ble fornyet i 2022. Med dette tempoet vil det ta over 150 år å innhente vedlikeholdsetterslepet, og rørene blir ikke akkurat bedre med årene. Om ingenting gjøres øker forfallet, utslippene og kostnadene til utbedring.
I 2021 anslo Norsk Vann at det må investeres 332 milliarder kroner frem til 2040 for å sikre forsvarlige VA-tjenester. Medregnet kostnadene for å oppfylle rensekrav i avløpsdirektivet og tiltakene for å redde Oslofjorden, havner prislappen på nærmere 500 milliarder kroner.
Regningen for en renere Oslofjord kan havne hos innbyggere i Østerdalen, Gudbrandsdalen og Hallingdal, inntil 30 mil unna.
Kilde: Krever rådyre renseanlegg over hele Østlandet for å stoppe algene (NRK.no)
Utslippene til fjorden skal begrenses, uansett om de kommer fra Indre eller Ytre Oslofjord. Både store og små kommuner blir berørt av rensekravene. Tidligere kunne kommuner søke om støtte på opptil 52 millioner kroner for å fjerne nitrogen. Dette monner ikke når prislappen for ett renseanlegg ligger på omtrent en milliard kroner. Utgifter til VA-tjenester følger selvkostprinsippet, og det resterende beløpet kan havne hos innbyggere helt opp til Dovre.
Mange kommuner sliter med økonomien, men å redusere investeringer i VA vil bare utsette problemet til fremtidige generasjoner. Rensekravene er ufravikelige, og ledningsnettet forfaller. Investeringene må gjøres.
Det gir likevel lite mening å bruke store beløp på å oppgradere renseanleggene, samtidig som infrastrukturen forfaller. For å få mer effektiv rensing og redusere utslippene, må ledningsnettet tettes.
Store besparelser: Med NoDig-metoder fornyes vann- og avløpsledninger uten å stanse for trafikken.
Oppgraving og bytte av alle rørene er ikke realistisk. Den mest kostnadseffektive og bærekraftige investeringen vi kan gjøre, er å vedlikeholde det vi allerede har. Da må ledningseiere tørre å tenke annerledes.
Gamle rør kan enten ses på som et problem – eller som en ressurs.
Grøftefri ledningsfornyelse anses som mer kostnadseffektivt og bærekraftig, og metodene bør i større grad tas i bruk der det er mulig.
Kilde: Rapporten bedreVANN 2022
Med gravefrie metoder, også kjent som NoDig, fornyes vann- og avløpsledninger uten å gjøre inngrep i natur eller infrastruktur. En strømpeforing føres inn i det gamle røret og foldes ut inntil rørveggen. Resultatet er et nytt rør inni det gamle, uten å grave. Levetiden til røret forlenges med minst 100 år.
Med NoDig-metoder stanses ikke trafikken mens arbeidene pågår, det er ikke behov for transport av fyllmasser, og CO2-utslippene reduseres drastisk. Og ikke minst – med kostnadsbesparelser på opptil 80 % sammenlignet med graving, kan kommuner og innbyggere spare millioner av kroner.
Fagdirektørs vurdering er at besparelsene kan ligge i størrelsesorden mellom 20 – 80 % avhengig av de stedlige forhold og hensynet til trafikk og annet samfunnsliv. I tillegg kommer de samfunnsmessige besparelser som ligger i å unngå eller få redusert graving. NoDig-løsninger gir også et redusert CO2 fotavtrykk og reduserte miljøkostnader.
Kilde: Forvaltningsrevisjon av selvkost innen vann- og avløpstjenester i Bergen kommune
NoDig er ikke nytt, men fortsatt er det noen som omtaler det som «ny teknologi». Kanskje kjenner de ikke til fordelene, eller så velger de bare det trygge og velkjente alternativet. NoDig er både trygt og velprøvd. Allerede i 1977 ble den første strømpeforingen i Norge montert av Olimb Rørfornying. Siden da har teknologien blitt brukt over hele landet til å øke fornyelsestakten på VA-nettet.
Mjøsaksjonen viste at det ikke er for sent å forbedre vannkvaliteten og redde fjorden. Det haster å gjøre tiltak, og da må flere ta i bruk teknologi som kan bidra til å redusere utslippene. Et av hovedtiltakene i tiltaksplanen for Oslofjorden er å redusere mengden fremmedvann som tilføres avløpsnettet.
Ved å øke ledningsfornyelsen kan rørene tettes raskt og effektivt for lekkasjer, slik at renseanleggene renser det de faktisk skal – ren kloakk.
LES OGSÅ: Gode råd om ledningsfornyelse trenger ikke være dyre
Gratis bestillerhåndbok – ABC gravefrie metoder (NoDig).
Rørfornying siden 1977. Lengst erfaring i bransjen.
Personvern og bruk av informasjonskapsler
Alle rettigheter Olimb Rørfornying Holding AS
Nettsiden er utviklet av Fredrikstad Webdesign AS