Stadig stort behov for fornyelse av vannledningsnettet
Norsk Vanns årlige tilstandsvurdering av vann- og avløpstjenestene i norske kommuner, bedreVANN, viser nok en gang at fornyelse av vannledningsnettet skjer for sakte.
Magasin / Kategori: Gravefrie metoder (No-Dig) / Forfatter: Svein Rune Myhre / Publisert 25. september 2023
Vannledningsnettet i Norge skriker etter fornyelse, men det skjer for lite. Foto: Olimb Rørfornying
Siden 2014 har Norsk Vann vurdert tilstanden til norske kommuners vann- og avløpstjenester gjennom rapportverktøyet bedreVANN. I 2022 deltok 77 kommuner og 9 interkommunale selskaper som samlet sørger for vann- og avløpstjenester til 77 % av alle som er tilknyttet kommunalt nett i Norge, som tilsvarer rundt 3,55 millioner innbyggere.
En tredjedel av drikkevannet vårt forsvinner
I følge den ferske bedreVANN-rapporten har vannlekkasjene gått ned siden 2018, men høyt vanntap er fortsatt en utfordring i kommunene. Anslagsvis lekker gjennomsnittlig nærmere 30 % av alt ferdig renset drikkevann ut av vannledningsnettet på vei til abonnentene, og det er de største kommunene som har høyest lekkasjegrad. Samtidig har flere av de samme kommunene hatt nedgang i fornyelse av vannledningsnettet siden 2019 – det er ikke bærekraftig.
Videre vet vi at dårlig tilstand på ledningsnettet kan være årsak til forurensing, sykdom og større bruddlekkasjer med alvorlige og kostbare konsekvenser.
Med kun 0,63 % fornyelse av vannledningsnettet i 2022 mot 0,68 % i 2019 må landsgjennomsnittet opp med nesten 50 %.
Langt unna bærekraftig ledningsfornyelse
Nasjonalt bærekraftmål for fornyelse av vannledningsnettet er en årlig gjennomsnittlig fornyelsestakt på 1,2 % frem til 2040. Kommunene som deltar i bedreVANN fornyet i gjennomsnitt 0,77 % av vannledningsnettet mellom 2020-2022, mot 0,87 % i perioden 2017-2019 – altså en nedgang siden forrige treårsperiode. Snittet påvirkes av at det er flere store kommuner som har hatt nedgang i ledningsfornyelsen på vann.
Nedgangen gjelder også snittet for norske kommuner (KOSTRA). Med kun 0,63 % fornyelse av vannledningsnettet i 2022 mot 0,68 % i 2019 må landsgjennomsnittet opp med nesten 50 %! Det er ikke realistisk slik vi vurderer situasjonen i dag.
Mye mer kunne vært gjort med gravefrie metoder
I bedreVANN-rapporten slås det fast at «Grøftefri ledningsfornyelse anses som mer kostnadseffektivt og bærekraftig, og metodene bør i større grad tas i bruk der det er mulig».
Gjennom å grave mindre og rehabilitere mer, kan ledningsnettet fornyes raskere og billigere. Dette er samtidig det viktigste tiltaket for å redusere klimafotavtrykket for bransjen.
Grøftefri fornyelse er et viktig bidrag til å redusere klimafotavtrykk og kostnadene med ledningsfornyelsen.
Fra rapporten bedreVANN 2022: Tilstandsvurdering av kommunale vann– og avløpstjenester
Men på tross av de store fordelene for både effektivitet, økonomi og miljø, rapporterer kun 21 av de 77 bedreVANN-kommunene at de har benyttet gravefri ledningsfornyelse (NoDig) på ledningsnettet de siste tre årene. I gjennomsnitt var 17 % av fornyelsen i disse kommunene grøftefrie, og prosentandelen er desidert lavest på vannledninger, hvor effektiviseringen trengs aller mest.
LES OGSÅ: Smart ledningsfornyelse kan gi lavere økning i vann- og avløpsgebyrer
Tabell lånt fra bedreVANN-rapporten 2022 som viser prosentandel fornyelse av vannledningsnettet og hvor mye som ble gjort med NoDig (gravefrie metoder).
I tabellen over er det gjennomsnittlige fornyelsesbehovet for vannledninger oppgitt til 0,83 % (SINTEF 2021). Ved tidligere vurderinger av fornyelsesbehovet har Norsk Vann benyttet en forenklet formel, og ved bruk av denne på 2022-tallene ville fornyelsesbehovet blitt beregnet til 0,98 % – 18 % mer enn 0,83 %. Med denne beregningen vil norske kommuner i snitt ligge enda lenger etter på fornyelsesbehovet av vannledningene.
Det er fortsatt de største kommunene som er flittigst til å benytte grøftefri fornyelse av vannledningsnettet– ingen av de mindre kommunene tok i bruk slike metoder i 2022. Gravefri ledningsfornyelse kan gi store besparelser i så vel små som store kommuner, og om vi skal ta igjen fornyelsesbehovet er det viktig at flere kommuner velger smarte og kostnadseffektive løsninger fremfor å grave av «gammel vane».
LES OGSÅ: No-Dig: Smart fornyelse av vann og avløp uten graving
Bekrefter at norske kommuner er «bakpå»
Resultatene i bedreVANN-rapporten bekrefter våre erfaringer som leverandør av gravefrie metoder innen ledningsfornyelse. Et knippe modige og ambisiøse kommuner og interkommunale selskaper går foran og bruker de mulighetene og metodene som finnes for mer effektiv fornyelse av ledningsnettet, mens det store flertallet gjør som de alltid har gjort (eller ikke gjort).
Vi skulle ønske at bedreVANN-rapporten gikk mer i dybden på hvorfor så lite skjer. En ting er nemlig helt sikkert: Utviklingen vil stå på stedet hvil også de neste årene hvis ikke flere kommuner er villige til å gjøre noe nytt.
LES OGSÅ: Modige ledningseiere gir større verktøykasse i NoDig
