Jakter ufortrødent på de dårligste rørene i Drammen

Storkommunen Drammen har et omfattende ledningsnett med mange gamle rør. Gode saneringsplaner, tilstandskartelegging og NoDig-metoder er kommunens fortrinn i kappløpet mot forfallet.

Magasin / Kategori: Gravefrie metoder (No-Dig) / Publisert: 28.02.2022

Jakter ufortrødent på de dårligste rørene i Drammen

Finner og «redder» dårlige rør: Kristin Hamre jobber som prosjektleder i Drammen kommunes VA-avdeling, med spesielt fokus på forundersøkelser og bruk av gravefrie metoder i ledningsfornyelse.

Vann- og avløpsnettet i Drammen er like dårlig som i landet ellers, med en hovedvekt av rør lagt før 50-tallet. Og som i de fleste andre kommuner er det et evig spørsmål om ressurser og prioriteringer: Hva haster mest?

1400 kilometer vann- og avløpsledninger

Å finne svar på dette spørsmålet er på gjørelisten til Kristin Hamre hver dag. Hun jobber som prosjektleder i Drammen kommunes VA-avdeling, med spesielt fokus på forundersøkelser og bruk av gravefrie metoder i ledningsfornyelse.

Ledningsnettet i Drammen kommune er omfattende. Etter kommunesammenslåingen med Nedre Eiker og Svelvik i 2020, økte antall kilometer vann- og avløpsledninger fra 800 til 1400 kilometer.

Det dårligste først

Det hviler et stort drifts- og vedlikeholdsansvar på VA-avdelingen.

-Vi prøver hele tiden å ta det dårligste først. Det betyr at vi må vite hvor det kniper mest, sier Kristin Hamre.

Drammen kommune følger i dag nasjonal standard for mål for ledningsfornyelse, men er i gang med et omfattende temaplanarbeid hvor kunnskapen om ledningsnettet er av avgjørende betydning for fremtidige mål og strategier.

-Det blir spennende å se hvilket tall vi lander på, sier Hamre.

– Vi jakter på de dårligste rørene slik at vi kan «redde» disse før kollaps og tette for inn- og utlekking. Det er ikke tilfeldig hvor vi kjører kamerainspeksjoner.

Norske kommuner mangler oversikt

Statsforvalteren gjennomførte i 2021 en landsdekkende kontrollaksjon av kommunale avløpssystemer.

55 kommuner i ni fylker ble kontrollert, og Miljødirektoratets konklusjon var at norske kommuner har ikke god nok oversikt over tilstanden i avløpssystemene sine.

Aksjonen viste blant annet at nesten halvparten av kommunene ikke har oversikt over det samlede utslippet fra avløpssystemet. Det gjelder utslipp via lekkasjer på ledningsnettet og overløpssystemer som kun skal brukes i forbindelse med teknisk svikt eller unormalt store nedbørsmengder.

Faksimile nrk.no: Kommuner har for dårlig kontroll med avløpssystemer

Faksimile: Slik ble tilsynsaksjonen omtalt på NRK.no 27. januar 2022

Gode saneringsplaner

Drammen var ikke blant kommunene som ble kontrollert i tilsynsaksjonen i 2021, men Kristin Hamre kan godt sette seg inn i utfordringene til kommunene som fikk avvik. Det er krevende å holde oversikt over et kommunalt ledningsnett.

-Gode, detaljerte saneringsplaner og kontinuerlig tilstandskartlegging er avgjørende for oss i Drammen. Vi jakter på de dårligste rørene slik at vi kan «redde» disse før kollaps og tette for inn- og utlekking. Det er ikke tilfeldig hvor vi kjører kamerainspeksjoner.

Egen rørinspeksjonsbil

Drammen har sin egen interne rørinspeksjonsbil, som gjør det mulig å kartlegge tilstanden til 25 til 30 kilometer av ledningsnettet årlig. Det er mer enn i de fleste kommuner, tror Hamre, som jobbet som konsulent for mange kommuner før hun takket ja til fast stilling i Drammen for tre år siden.

At kommunen har egen kamerabil og ansatte som jobber spesifikt med kartlegging, gir god oversikt og kontroll over tilstanden til hele avløpssystemet i kommunen, helt inn til abonnentene.

Drammen kommune har sin egen rørinspeksjonsbil

Egen kamerabil: Drammen kommune har sin egen, topp utstyrte rørinspeksjonsbil som kartlegger tilstanden til 25 – 30 kilometer av ledningsnettet årlig.

Tilstandskartlegger både privat og offentlig

Alle private stikkledninger som er tilknyttet hovedavløpsledninger som skal rehabiliteres, blir inspisert med satellittkamera. Hvis et rør er i dårlig kvalitet, blir boligeieren varslet om at det vil komme et pålegg om utbedring.

Stikkledninger som åpenbart ikke er i bruk, blir ikke åpnet igjen etter rehabilitering.

– Kamerabilen melder daglig inn feil som havner på «strømpelister». Det vil si listen over rør som må rehabiliteres raskt for å unngå kollaps, at kloakk renner ut, eller fremmedvann lekker inn. Da bruker vi gjerne strømpeforing som metode, forteller Kristin Hamre.

Avtale på strømperenovering avløp

I januar signerte kommunen en avtale med Olimb Rørfornying om strømperenovering av til sammen fem kilometer avløpsledninger i dimensjoner fra Ø200 mm til Ø500mm i løpet av 2022.

LES OGSÅ: Tildelt kontrakt om strømperenovering avløp Drammen i 2022

Oppdraget omfatter rehabilitering av avløp fellesledninger, overvann- og spillvannsledninger, samt renovering av kummer og re-tilknytning av private stikkledninger.

Arbeidet skal skje etter nærmere avtalt fremdriftsplan, som i stor grad er bestemt av tilstandskartleggingen. Så langt i 2022 er cirka tre kilometer staket ut, og Olimb Rørfornying er i gang med installasjoner.

Opptatt av kvaliteten i rørfornying

Salgs- og produktsjef i Olimb Rørfornying, Svein Rune Myhre, beskriver Drammen som en kvalitetsbevisst oppdragsgiver.

– De stiller krav til sine leverandører og er opptatt av kvaliteten på sluttproduktet i rørfornying. Det er bare positivt, mener Myhre.

Produktet som skal bli til et nytt rør kommer til anleggsplassen som et halvfabrikat, i form av en filtforing. Alt som skjer i den videre prosessen har stor betydning for sluttresultatet.

– Kompetansen og erfaringen til de som installerer, målinger i gjennomføringen og testing av sluttproduktet – alle disse er avgjørende faktorer i strømperenovering, som Drammen legger stor vekt på å få dokumentert, forteller Myhre.

Inspiserer ledningsnettet i Drammen

Inspiserer rørene før strømperenovering: Kristin Hamre og operatør Vidar Tvete i Olimb Rørfornying diskuterer tilstanden til rørene og kummene i Sanatorieveien i Drammen.

Tett oppfølging i prosjekter

Kristin Hamre bekrefter at dokumentasjon, oppfølging og kontroller er viktig for kommunen når de investerer i ledningsfornyelse.

– Det handler om at når vi bruker abonnentenes penger på å fornye ledningsnettet, så vil vi sikre at det skal vare. Vi har jo ikke lyst til å grave opp rør fordi kvaliteten på rørfornyingen var for dårlig, sier hun bestemt.

Nylig ble bemanningen på VA-avdelingen styrket med ytterligere en byggeleder. Nå er det to som følger opp denne typen prosjekter, utfører sluttkontroller og følger opp eventuelle avvik.

– Det handler om at når vi bruker abonnentenes penger på å fornye ledningsnettet, så vil vi sikre at det skal vare.

Ønsker seg en norsk godkjenningsordning

Drammen benytter flere entreprenører på rørfornying. Hamre hadde gjerne sett at det fantes en norsk godkjenningsordning for leverandører i denne bransjen, slik det gjør blant annet i Danmark og Tyskland.

– Vi har full tillit til metodene. Når strømperenovering blir gjort riktig, er resultatet like bra som nye rør. Men i prinsippet kan hvem som helst installere nær sagt hva som helst i Norge, fordi det ikke blir stilt noen formelle krav til testing av produktene eller utførelsen, påpeker hun.

– Slik det er nå, kan entreprenører ta e-modulen til strømpeprodusenten – som er testet i ideelle forhold – og selge seg inn hos ledningseiere med den, uten andre bevis for at de er i stand til å levere det de lover.

Kristin Hamre, prosjektleder i Drammen kommunes VA-avdeling

Opptatt av kvalitet i rørfornying: En norsk godkjenningsordning for leverandører i rørfornyingsbransjen vil være en fordel for de seriøse aktørene, mener Kristin Hamre.

Fordel for de seriøse leverandørene

I Drammen kommune tar de like godt saken i egne hender, og krever at entreprenører som utfører rørfornying skal ta ut rørprøver av ferdig installerte foringer.

Prøvene blir levert til testlaboratorium, og kommunen får rapportene som viser om de installerte rørene holder den ringstivheten og kvaliteten som er forespeilet.

– I en godkjenningsordning kunne entreprenørene for eksempel forplikte seg til å levere rørprøver jevnlig fra installasjoner i ulike prosjekter. Det må da vel være interessant for entreprenørene også, å vite sikkert at strømpeforingene faktisk holder den kvaliteten de hevder, i de fysiske miljøene de blir installert, spør Hamre.

En slik godkjenningsordning vil bare være en fordel for de seriøse aktørene, mener hun.

Grønnere miljøregnskap med NoDig-metoder

Rørfornying med strømpeforing er bare en av flere gravefrie metoder (NoDig) som Drammen kommune benytter i fornyelse av vann og avløp.

Det er et standard krav i Drammen kommune at NoDig skal vurderes i alle prosjekter. Dersom konvensjonell graving blir valgt, skal dette begrunnes.

Utblokking blir ofte brukt i fornyelse av vannledninger, og styrt boring er en metode som gjør det mulig å etablere nye rørtraseer uten å grave.

NoDig kommer godt ut i et miljøregnskap, og det passer godt for en kommune som er opptatt av miljø.

Vinn-vinn

Kristin Hamre forteller at det er et standard krav i Drammen kommune at NoDig skal vurderes i alle prosjekter. Dersom konvensjonell graving blir valgt, skal dette begrunnes.

– Med gravefrie metoder får vi gjort mer ledningsfornyelse på kortere tid, med mindre ulemper for publikum. Det er vinn-vinn for alle parter.

VA-prosjekt Hauges gate i Drammen

Tre NoDig-metoder i samme gate: Sommeren 2020 gjennomførte Drammen et stort VA-prosjekt i Hauges gate. Her jobbet flere NoDig-entreprenører side ved side med ulike metoder. Olimb Rørfornying utførte strømperenovering i eksisterende avløpsledning.

Olimb Rørfornying
Nye rør uten å grave eller rive.