Verdens toalettdag? Hva er det?

Et av delmålene i FN sitt sjette bærekraftmål er å sikre tilgang til tilstrekkelige og likeverdige sanitær-, hygiene- og toalettforhold for alle innen 2030.

For å rette oppmerksomhet mot dette målet har verdens toalettdag (World Toilet Day) blitt markert som offisiell FN-dag den 19. november siden 2013.

Toalettet er en forutsetning for trygghet og helse*

3,5 milliarder mennesker i verden lever uten forsvarlige toalett- og sanitærforhold. Følgene av dette kan være dramatiske for menneskers helse, sikkerhet, verdighet og utvikling. Ikke minst for kvinner, barn og svake grupper i samfunnet.

• Hver dag dør mer enn 1000 barn under 5 år av diaré og andre sykdommer som kan forebygges gjennom bedre toalett- og sanitærforhold.
• Mangel på trygge toalettforhold betyr en større fare for seksuelle overgrep. Tilgang til toalett i sitt eget hjem reduserer risikoen.
• Mange jenter må slutte på skolen når de får menstruasjon. Når skoler installerer toaletter, øker jenters deltakelse.
• Når noen mennesker i et lokalsamfunn ikke har forsvarlige toalettforhold, er alles helse truet. Avføring på avveie forurenser drikkevannskilder, elver, strender og matavlinger og sprer dødelige sykdommer blant den bredere befolkningen.

I tillegg til rent vann og muligheten til å vaske hender, er tilgang til fungerende toaletter og avløpssystemer avgjørende for å unngå spredning av sykdommer som kolera, tyfus og COVID-19.

(*Kilde: https://www.worldtoiletday.info/)

Nordmenn mangler dovett

Her hjemme på berget tar vi velfungerende toaletter og avløpssystemer som den reneste selvfølge. Helt siden tidlig på 1900-tallet har vi hatt vannklosetter i Norge. Etter hvert kom også systemene som renser kloakken, slik at ikke vann og natur blir forurenset.

Tilgang til toaletter er ikke et problem for oss nordmenn flest. Derimot er det et stort problem at vi bruker toalettet feil! Vi mangler dovett, rett og slett.

Mange av oss kvitter oss med fett og ulike typer søppel via avløpet. Dette fører til tette rør, oversvømmelser, forurensing, rotteplager, og store driftsproblemer for pumper og renseanlegg.

LES OGSÅ: Ti gode grunner til å holde søppel og fett unna avløpsrørene

Privilegier på overtid

En annen utfordring her til lands er nettopp det faktum at vi har hatt vann- og avløpssystemer i mange generasjoner allerede, og at rørene slites raskere enn norske kommuner klarer å reparere eller skifte dem.

Ifølge beregninger gjort av Norconsult og SINTEF i 2021 vil det koste 332 milliarder kroner å sikre god leveranse av drikkevann og forsvarlig rensing av avløpsvann de neste årene.

Kanskje er ikke rent vann og velfungerende avløpssystemer så gitt likevel – selv ikke i rike Norge.

I snitt forsvinner så mye som en tredjedel av alt renset drikkevann gjennom lekkasjer før det når fram til forbrukerne. Lekkasjer fra avløpsledninger medfører en fare for forurensning av både og drikkevannet og miljøet, og risikoen øker med klimaendringer og mer ekstremvær.

Vi burde alle bry oss litt mer om toaletter

Et liv uten toaletter og avløpssystemer er skittent, farlig og uverdig. Folkehelsen avhenger av at verdens befolkning har tilgang til toaletter. Det gjør også likeverd, utdanning, økonomi og miljø.

På verdensbasis må myndighetene jobbe fem ganger raskere enn de gjør nå for å sikre at alle mennesker har tilgang til toaletter innen 2030. Det er en enorm oppgave – og det haster.

I Norge har vi mennesker som jobber kontinuerlig med å vedlikeholde avløpssystemer som er blant verdens beste og tryggeste. Den jobben blir unødvendig tung og vanskelig når vi samtidig putter avfall i do som stopper og ødelegger avløpspumpene.

Om ikke annet, så er verdens toalettdag 19. november en viktig påminnelse om at rent vann, toaletter og gode avløpssystemer er privilegier vi ikke må ta for gitt. Vi burde alle bry oss litt mer om å ta vare på det.

LES OGSÅ: Stadig stort behov for fornyelse av vannledningsnettet