Verdens toalettdag 2020: Klimaendringene truer verdens vann- og avløpssystemer

4,2 milliarder mennesker i verden lever uten tilfredsstillende toalett- og sanitærforhold. Verdens toalettdag 19. november er en påminnelse om at gode vann- og avløpssystemer er privilegier vi ikke må ta for gitt.

Verdens toalettdag 2020

Et av delmålene i FN sitt sjette bærekraftmål er å sikre tilgang til tilstrekkelige og likeverdige sanitær-, hygiene- og toalettforhold for alle innen 2030.

For å sette fokus på dette målet har verdens toalettdag (World Toilet Day) blitt markert den 19. november som offisiell FN-dag siden 2013.

Klimaendringer truer sanitærforholdene i verden

Temaet for verdens toalettdag 2020 er bærekraftige sanitæranlegg og klimaendringer. Flom, tørke og stigende havnivå utgjør en stadig større trussel for verdens sanitæranlegg – fra toaletter til septiktanker og renseanlegg.

Effektene av klimaendringene påvirker infrastruktur for vann, avløp og hygiene direkte. For eksempel når flomvann forurenser brønner som brukes til drikkevann, eller oversvømmelser skader toaletter og sprer avføring i lokalsamfunn og matavlinger.

Toalettet er en forutsetning for trygghet og helse

4,2 milliarder mennesker i verden lever allerede med dårlige og sårbare vann- og avløpssystemer, eller ingen systemer det hele tatt. Følgene av dette kan være dramatiske for menneskers helse, sikkerhet, verdighet og utvikling, spesielt for kvinner, barn og svake grupper i samfunnet.

  • Mer enn 800 barn under 5 år dør hver dag av diaré og andre sykdommer som kan forebygges gjennom bedre sanitærforhold og tilgang til rent drikkevann.
  • Mangel på toaletter og trygge toalettforhold betyr at faren for seksuelle overgrep øker. Tilgang til toalett i sitt eget hjem reduserer risikoen for overgrep.
  • Mange jenter må slutte på skolen når de får menstruasjon. Når skoler installerer toaletter, øker jenters deltakelse med 11 prosent.

I tillegg til rent vann og muligheten til å vaske hender, er tilgang til fungerende toaletter og avløpssystemer avgjørende for å unngå spredning av sykdommer som kolera, tyfus og COVID-19.

(Kilde: https://www.worldtoiletday.info/)

Nordmenn mangler dovett

Her hjemme på berget er vi så heldige at vi kan ta gode toaletter og avløpssystemer for gitt. Helt siden tidlig 1900-tall har vi hatt vannklosetter i Norge, og etter hvert kom også systemer som renser kloakken før den når ut i elver og vann.

I dag er ikke tilgang til toaletter et problem for oss nordmenn flest. Et reelt problem er derimot at vi bruker toalettet feil. Vi mangler dovett, rett og slett!

Stadig flere av oss kvitter oss med fett og ulike typer avfall via avløpet. Dette fører til tette rør, oversvømmelser, forurensing, rotteplager og store driftsproblemer for pumper og renseanlegg.

LES OGSÅ: Ti gode grunner til å holde søppel og fett unna avløpsrørene

Privilegier på overtid

En annen utfordring her til lands er nettopp det faktum at vi har hatt vann- og avløpssystemer i flere generasjoner allerede, og at rørene slites raskere enn norske kommuner klarer å reparere eller skifte dem.

Ifølge nye beregninger fra Norsk Vann vil det koste om lag 320 milliarder kroner å sikre god leveranse av drikkevann og forsvarlig rensing av avløpsvann de neste årene.

I snitt forsvinner så mye som 31 prosent av alt drikkevann gjennom lekkasjer før det når fram til forbrukerne. Lekkasjer fra avløpsledninger medfører dessuten en risiko for forurensning av både miljø og drikkevann, og risikoen øker med mer ekstremvær også her til lands.

Kanskje er ikke rent vann og velfungerende avløpssystemer så gitt likevel – selv ikke i rike Norge. Hvordan er det da i land med langt større klimautfordringer og langt mindre ressurser?

Det er jo noe å tenke på når vi sitter der, trygt og godt på potta.

Olimb
Nye rør uten å grave eller rive.