Rørfornying lønner seg i kampen mot vannlekkasjer

Lekkasjetap på vannledninger i Norge ligger på 31 prosent i snitt, et tall som har vært nærmest uendret de siste 10 årene. Nå kommer en ny rapport fra Norsk Vann som viser at rørfornying lønner seg.
Av Odd Borgestrand 12. juni 2018
Brudd paa vannledning. Foto: Bergen kommune.

Bildet: 31 prosent av alt drikkevann i Norge forsvinner på vei til forbrukerne. Nå kommer ny rapport fra Norsk Vann som viser at det er økonomisk lønnsomt å redusere lekkasjene. Foto: Bergen kommune

Rapporten tar for seg det som betegnes som et bærekraftig lekkasjenivå, og vil foreligge før sommerferien. Den bygger på arbeid utført det siste året av det svenske rådgiverselskapet Rise i samarbeid med norske Powel. Under Nordisk Drikkevannskonferanse i Oslo presenterte forsker Annika Malm fra Rise noen av konklusjonene. Hun står også bak rapporten sammen med kollega Gilbert Svensson i Rise og sjefstrateg Jon Røstum fra Powel.

Ny teknologi – nye muligheter

Forsker Annika Malm i rådgiverselskapet Rise. Foto: Odd Borgestrand
Forsker Annika Malm i rådgiverselskapet Rise tror digitaliseringen av vannbransjen også vil bety en raskere bedring av lekkasjeproblematikken i Norge og Sverige. Foto: Odd Borgestrand.

Forsker Annika Malm tror digitaliseringen av vannbransjen også vil bety en raskere bedring av lekkasjeproblematikken i Norge.
-Ny teknologi gir oss bedre innsikt i tilstanden på rørene og når vi bør fornye eller skifte ut ledningsstrekk. Digitaliseringen øker også interessen for å jobbe i vannbransjen. Dette er et spennende fagfelt som vil trekke til seg godt kvalifiserte mennesker, tror hun.
-Det koster mye penger å vedlikeholde ledningsnettet, og derfor er det viktig at vi finner metoder som gjør rørfornying lønnsomt og til riktig tid. Det betyr at vi må utarbeide bedre planer for dette. Det krever en kompetanseheving ute i kommunene, både i Norge og Sverige mener Malm.

Må kartlegge lokale behov
Norske helsemyndigheter har ønsket en fordobling i volum på ledningsfornyelse, men har møtt argumenter fra ledningseiere om at de ikke har den nødvendige kapasiteten, verken på prosjektering eller gjennomføring. Malm mener det ikke handler om prosenter og antall meter, men om å kartlegge behovet i den enkelte kommune så godt som mulig. Ut fra denne kartleggingen skal kommunen gjennomføre det som er nødvendig for å sikre en god og trygg tjeneste til sine innbyggere.

LES OGSÅ: Slik kan vannbransjen bli mer bærekraftig

Norge har nok vann
-Er det et minus for Norge at vi har mer enn nok vann?
-Det kan aldri være et minus å ha mye vann, men selvfølgelig er det en økonomisk vurdering av hvor stor lekkasjeprosent man kan tillate seg sammenlignet med kostnadene for rørfornying. Med smart teknologi og bedre bemanning er det mulig å gjøre mer for å sikre et framtidig ledningsnett. Det er også et moralsk spørsmål om hvor mye renset vann som skal gå til spille. Det må inn i vurderingen av en bærekraftig samfunnsøkonomi, mener Malm.

-Det er viktig å skifte ledninger, men det er like viktig å få flere folk til «pumpene». Det vil si medarbeidere som driver aktiv lekkasjelytting og foretar utbedring der det er størst behov, legger Jon Røstum til.
-Vi kan ikke risikere at ledningene kollapser. Et scenario der hovedledningen i Oslo springer lekk vil få store konsekvenser for mange mennesker. Det er nok vann til å tåle lekkasjer på 30 prosent, men rørene må likevel være i en slik forfatning at det er trygg vannforsyning, understreker Røstum.

Tjener på færre lekkasjer
Målet med prosjektet har vært å utarbeide metodikk for beregning av vanntap basert på internasjonale standarder fra IWA tilpasset norske forhold. Det er i rapporten gitt verktøy for at hver enkelt kommune kan finne sin vannbalanse, og ut fra det beregne sitt bærekraftige lekkasjenivå.

Rapporten viser at det er mulig å tjene penger på å redusere lekkasjene i en rekke norske kommuner, og Malm håper rapporten vil bli et nyttig dokument for ledningseiere som ønsker å ta tak i dette. Nå går hun i gang med samme forskningsarbeid for Svenskt Vatten.