PROSJEKTER
Først og størst på rørfornying i Norge
Rørfornying siden 1977. Lengst erfaring i bransjen.
Personvern og bruk av informasjonskapsler
Alle rettigheter Olimb Rørfornying Holding AS
Nettsiden er utviklet av Fredrikstad Webdesign AS
Siste og lengste installasjon: Flere faktorer gjorde at det ble benyttet utherding med varmt vann på dette strekket. Til venstre: Kronglete terreng mot gravplassen. Ulriken i bakgrunnen. Til høyre: Vanntårnet som ble etablert for å føre inn filtstrømpen.
Det måtte graves og løftes ut en kjegle for å få plass til strømpeforingen til vanninstallasjonen.
Mye grus og grums i røret: Inspeksjonen av avløpsrøret avdekket store mengder løsmasse og grus, og det var nødvendig med en skikkelig rens. Det ble leid inn både spylebil og en såkalt «supersuger», som bruker vakuum til å rett og slett suge opp massene som blir spylt bortover.
Møllendal er Bergens største gravplass med hele 15 491 kistegraver og 10 596 urnegraver (kilde: Gravplassmyndigheten i Bergen). Gravplassen ble innviet i 1874, og selv om det 600 meter lange avløpsrøret i betong fra 1935 ikke var riktig så gammelt, var det nå modent for utskifting.
Faktorer som terreng og tilkomst gjorde at Bergen kommune Vann- og avløpsetaten besluttet at rørfornying var den beste løsningen. Olimb Rørfornying var på Møllendal gravplass også i 2019, og nå var tiden inne for å gjenopplive enda et rør.
Omfattende prosjekt: Flere installasjonsmetoder ble brukt i prosjektet på grunn av terreng, tilkomst og andre hensyn.
Siden vi rehabiliterer rør fra kum til kum, er det viktig at disse også blir rehabilitert for å sikre optimal gjennomstrømming og tilkomst – hele 27 stykk ble pigget ut og støpt til nye kummer som vil holde minst like lenge som det nye røret.
For å ta unna både spillvannet som strømmer gjennom røret og eventuelt overvann ved nedbør, etablerte vi en overpumping. Denne bestod av to dieselpumper med en kapasitet på 20 kubikkmeter i minuttet per pumpe. Det ble brukt cirka 1900 meter med pumpeledninger i prosjektet.
Kummene som ble brukt til å installere ligger langt inne på gravplassen og i kronglete omgivelser. Tilkomst til installasjonsstedet, terreng og retningsendringer i røret er avgjørende faktorer for hvilken installasjonsmetode som blir brukt.
Det var flere relativt rette strekk hvor rørdimensjonene varierte fra Ø650 mm, Ø800 mm til Ø860 mm (eggformet). Her ble det benyttet glassfiberforing herdet med UV-lys, en installasjonsmetode som sparer tid fremfor å herde med damp eller vann. Glassfiberforingen blir lagd på bestilling og kan derfor tilpasses dimensjonsendringene og den noe spesielle eggformen på røret.
Mellom UV-installasjonene var det to kortere strekk på Ø650 mm, hvor tilkomst, retningsendringer i røret og at strekkene var såpass korte gjorde damp-herding mest effektivt.
Den siste og lengste installasjonen var gjennom et 240 meter langt rørstrekk med eggform 1100×680 mm, som tilsvarer Ø860 mm. Her var det flere faktorer å ta hensyn til – lengden og den store dimensjonen på rørstrekket, retningsendringer i røret, samt bratt terreng og kronglete tilkomst. Alt dette gjorde at vi valgte å bruke utherding med varmt vann.
Strømpen måtte føres inn motstrøms, og vi satte opp et vanntårn slik at det ville bli nok trykk til at strømpen kunne føres inn med vann og vrenges ut. Deretter ble strømpen herdet ved at vannet ble varmet opp.
For å komme til med vanninstallasjonen måtte det graves opp en kum og løftes ut en kjegle. Her må det noe graving til, men hvis valget står mellom noe graving eller full oppgraving, med de ulempene det medfører, så er dette en løsning som lønner seg.
Utfordrende terreng og hensyn til omgivelsene gjorde rørfornying til et bedre valg enn graving. Første installasjon med filtstrømpe var på oversiden til venstre i bildet. Foto: Google Maps
Å grave for å legge nye rør tar gjerne lenger tid enn rørfornying, det koster mer, krever mer plass og skaper mer avfall. Ved Møllendal gravplass kunne det å grave opp langs kirkegården og måtte løfte ut og sette ned igjen kister også ha andre konsekvenser, som når et tidligere tunnelarbeid ved gravplassen førte til ras.
Dette førte til belastninger for pårørende og de ansatte ved gravplassen, og det kan også skape merarbeid og økte tids- og kostnadsrammer for entreprenøren.
Med rørfornying slipper man i størst grad å grave, og det er derfor liten risiko for ras eller andre utilsiktede konsekvenser. Selv om det gamle avløpsrøret hadde passert sin levetid, trengte det ikke graves opp for deretter å «gravlegges» på nytt – i stedet fikk det «nytt liv» som forskaling for det nye røret som var tredd gjennom.
Slik bevarte man den historiske gravplassen, og folk kunne fortsette å besøke den som før, med minimal belastning for både mennesker og omgivelser.