Sykt dårlige rør går ikke over av seg selv
I kjølvannet av drikkevannsaken på Askøy i 2019 fikk vann- og avløpsnettet i Norge mye oppmerksomhet. Så gikk det over. De sykt dårlige rørene har ikke gått over, for å si det sånn.
Magasin / Kategori: Gravefrie metoder (No-Dig) / Forfatter: Svein Rune Myhre
Denne reportasjen som NRK laget i oktober 2019 er like viktig og aktuell i dag.
Dessverre må det noen ganger alvorlige hendelser til for at viktige saker skal få sin fortjente plass på agendaen.
Vannproblemene på Askøy i 2019 var en trist og alvorlig sak som mange har friskt i minne, ikke minst på grunn av den massive dekningen i media.
Hendelsen førte til at det ble skrevet og snakket mye om årsaker til vannproblemer, også i et større perspektiv. Fagfolk i vannbransjen fikk endelig legge frem sine fakta og bekymringer for et stort og lydhørt publikum, inkludert de som styrer landet. Det skjer ikke for ofte.
Det de fortalte stemte dårlig med den glansbildeoppfatningen som folk flest har om norsk drikkevann.
NRK Nordland snekret sammen denne usedvanlig solide og grundige reportasjeartikkelen som både belyser og illustrerer de mange, store utfordringene rundt vannforsyningen i Norge:
Reportasjen fra oktober 2019 er minst like viktig og aktuell i dag, for utfordringene i ledningsnettet har i hvert fall ikke blitt noe mindre. Tvert imot viser nye tall at investeringsbehovet i norske kommuner har økt betraktelig.
Skjulte, tikkende bomber
Vi som jobber med vann og avløp vet godt at ledningsnettet er fullt av tikkende bomber, over hele landet. Vi vet også at mens noen kommuner er helt og fullt på saken og har bra kontroll, så er det andre som knapt vet hvor de skal begynne. Bokstavelig talt.
Mange kommuner vet verken hvor gamle rørene er, nøyaktig hvor de går eller hvor mye de lekker.
30 prosent av alt renset vann i Norge lekker ut før det når fram til krana. Illustrasjon: Egil Ursin (lånt fra NRK sin artikkel «Sykt godt drikkevann»).
Det går ikke over av seg selv
Gammelt og dårlig ledningsnett er dessverre ikke noe som «går over», bare man er tålmodig nok. Det er noe som må tas tak i. Jo lenger kommunene venter, desto større blir etterslepet.
LES OGSÅ: Fornyelse av vannledningsnettet: Hva skjer?
Oppgaven kan føles overveldende, men det finnes måter å dele opp elefanten i mindre biter. Det krever imidlertid at flere kommuner tenker nytt om måten det jobbes med VA-nettet.
Gjennom å grave mindre og rehabilitere rør fra innsiden, kan ledningsnettet fornyes raskere og rimeligere.
I rehabilitering av avløpsnettet har vi kommet et langt stykke på vei allerede, og hver eneste dag blir tusenvis av meter med avløpsrør fornyet med blant annet strømpemetoden.
Når det gjelder vannledningsnettet, så er det et lenger lerret å bleke. Men det finnes både håp og muligheter!
Økende interesse for rehabilitering av vannledninger
Tettilsluttet rør er en rørfornyingsmetode som fungerer for 70 – 80 % av vannledningsnettet i dimensjoner fra Ø100 til Ø400. Da vi nylig inviterte til et kort webinar om denne metoden, ble vi positivt overrasket over hvor mange ledningseiere og konsulenter som meldte seg på.
Her kan du se opptak av webinaret Fornyelse av vannledninger med tettilsluttet rør
Vi har også merket en økning i henvendelser om vannledninger generelt, blant annet som følge av prosjekter vi har omtalt.
Dette lover ganske godt, synes vi. Og selv om det unektelig er «sykt» langt fram, så er det i hvert fall en start på veien mot en friskere vannforsyning.
Viktig vannturné vel overstått
I noen intense uker har Olimb Rørfornyings «vannlag» reist land og strand rundt for å installere Compact Pipe tettilsluttet rør i gamle vannrør. Det har det blitt viktige meter ledningsfornyelse av!
