Investeringsbehovet i vann og avløp øker – varsler gebyrsjokk for norske husholdninger
Det kommunale vann- og avløpsnettet må oppgraderes for 332 milliarder frem til 2040. Det kan det bety minst en dobling av dagens gebyrer for norske husholdninger.
Investeringsbehovet i kommunalt eide vann- og avløpsanlegg fortsetter å øke. For å sikre innbyggerne nok rent drikkevann og forsvarlig rensing av avløpsvann, må norske kommuner oppgradere og bygge ny infrastruktur for 332 milliarder kroner de neste 20 årene.
Til grunn for tallene ligger en ny rapport utarbeidet av Norconsult og SINTEF på oppdrag for Norsk Vann. En tilsvarende rapport ble utarbeidet i 2017. Da var tallet beregnet til 280 milliarder.
LES OGSÅ: Fornyelse av vannledningsnettet – hva skjer’a?
Ledningsnett på overtid
Den største delen av investeringsbehovet er knyttet til ledningsnettet for drikkevann og avløpsvann, med henholdsvis 81 og 114 milliarder. Ledningsnettet blir stadig bygget ut, men samtidig er det et stort behov for å bytte ut og fornye gamle rør som lekker og skaper stadige utfordringer.
I tillegg må det investeres betydelig i både eksisterende og nye vannbehandlingsanlegg og avløpsrenseanlegg. I sum utgjør dette altså 332 milliarder som norske kommuner – i praksis innbyggerne – må finansiere frem mot 2040.
Investeringsbehovet i norske kommuner har økt med over 50 milliarder siden 2017, da forrige rapport om temaet ble laget.
Behovet er beregnet å være størst i første halvdel av perioden frem til 2040, hvilket vil si at den varslede gebyrøkningen for norske husstander kan komme raskt.
Dobling av gebyrene i snitt
Det kommunale vann- og avløpsnettet betales i sin helhet av innbyggerne som bruker det (selvkostprinsippet). Det vil si at jo større oppgraderingsbehovet er, desto mer må innbyggerne betale i kommunale avgifter.
Norske husholdninger bør belage seg på minst en dobling av årlig gebyr for vann og avløp, som i dag er gjennomsnittlig 9500 kroner.
I noen regioner ser man for seg nærmere en tredobling av dagens nivå, hvilket kan bety at noen kommuner passerer 30.000 i årlige gebyrer for innbyggerne.
Dyrest i distriktene
For den enkelte innbygger er gebyrveksten avhengig av hvor mye kommunen deres allerede har investert i løpende utbygging og vedlikehold, og hvor mange abonnenter som skal være med på å dele regningen.
Rapporten som Norsk Vann har fått utarbeidet viser store regionale forskjeller. Størst blir den varslede gebyrveksten for innbyggere i Nordland, Troms og Finnmark, samt Møre og Romsdal.
Lavest gebyrvekst vil det være i Oslo og Viken, der det er mange mennesker å fordele kostnadene på. Likevel er det altså snakk om en dobling av dagens gebyrer.
Reiser spørsmål om statlige tilskudd
Direktør i Norsk Vann, Thomas Breen, mener at både de nye tallene og de store regionale forskjellene bør skape politisk bekymring på nasjonalt nivå. Han nevner statlige tilskudd som en måte å hjelpe i gang den storstilte satsingen norske kommuner står overfor, med svært ulike forutsetninger.
Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) erkjenner overfor NRK at utfordringene innen vann og avløp er store, men er også helt tydelig på at kommunene selv har ansvaret for investeringer og vedlikehold.
LES OGSÅ: NoDig – Smart fornyelse av vann og avløp uten graving
Snakk med oss om fornyelse av kommunalt VA-nett:
