Hå kommune ser 50 år fram i tid

01.04.16: Hå kommune i Rogaland er en av de få kommunene i landet som har utarbeidet en hovedplan for vann, avløp og vannmiljø for de neste 50 år. Det mangler ikke på tiltak og visjoner i denne kommunen.
Av Odd Borgestrand 1. april 2016

-Jeg vil betegne situasjonen for vårt ledningsnett som god. Vi har om lag 260 kilometer med vannledning og 360 kilometer med avløpsledning, og det meste av ledningsnettet i kommunen er fra 1980-1990-tallet og nyere.  Det forteller leder for kommunalteknisk avdeling i Hå kommune, Eirik Sør-Reime.

Sammen med avdelingsingeniør Henning Kristensen, har han takket ja til besøk av Rehab Nytt i vår serie med søkelys på norske kommuners VA-visjoner.

Nedgang i lekkasjer
Til tross for et forholdsvis nytt ledningsnett har kommunen slitt med betydelige lekkasjer. Lekkasjeprosenten på vann var oppe i 36 prosent for fire år siden. Nå er dette redusert til 22 prosent, takket være et aktivt lekkasjesøk-arbeid og mange punktreparasjoner.
Mange av lekkasjene er på stikkledninger og derfor har kommunen over flere år bidratt til at private grunneiere har fått hjelp med å stoppe lekkasjene. Dette har kommunen gjort litt i det stille fordi det egentlig ikke er kommunens ansvar å ta seg av dette. Samtidig er det kommunen som må bære tapet med vann på avveier. I en samfunnsmessig perspektiv er det fornuftig, mener Sør-Reime.
I forbindelse med behandling av hovedplan for vann- vannmiljø og avløp ønsker vi å foreslå for Hå kommunestyre å overta drift av alle stikkledninger som ligger i offentlig areal, slik Stavanger kommune har gjennomført.
-Vi går i dag tre meter inn på private tomter i forbindelse med sanering, og dermed sikrer vi en god løsning for både kommunen og for innbyggerne, opplyser Sør-Reime.

Behov framfor prosenter
Hå kommune har ikke lagt opp til en prosentvis fornyelsestakt på sitt ledningsnett.
Vi er mer opptatt av å utbedre de strekkene der vi ser vi har en utfordring.  Vi har noen kilometer med asbest-vannledninger som skal skiftes ut.  Når disse skiftes ut tar vi samtidig med oss avløp og overvann. Vi vet også det er en del feilkoblinger som vi skal rette opp i de samme områdene. I tillegg er vi opptatt av å øke dimensjonene på deler av nettet. Så får prosent være prosent, sier lederen for kommunalteknisk avdeling med et skjevt smil.
-Vi ser på våre faktiske behov og ikke på prosenter, slår han fast.
-Vi renser nå overvann for to millioner kroner i året, og disse pengene vil vi gjerne bruke på en mer fornuftig måte.
Flere sentrale ledningsnett må fornyes eller byttes ut. Det er også nødvendig med en kapasitetsøkning. Prognosene for de neste tjue årene viser at innbyggertallet vil øke fra 18.500 til opp mot 26.000 i 2028, som er utgangen av gjeldende kommuneplanperiode.
Alt vann leveres av IVAR, som har sin ledning gjennom Hå, men kommunen har ikke etablert en krisevannforsyning i form av høydebasseng. Kommunen kan risikere å være vannløse i 8-10 timer dersom IVARs ledningsnett blir kuttet. Dette må vi gjøre noe med, slår Sør-Reime fast.

Overvann og flomsikring
Avdelingsleder Eirik Sør-Reime og kollega Henning Kristensen mener Hå kommune har brettet opp ermene for flere år siden når det gjelder vann- og avløpssektoren, inklusiv overvannshåndtering.
-I 2008 startet vi med å ta overvannsproblematikken virkelig på alvor. Vi ser at vårt ledningsnett er dimensjonert alt for dårlig i forhold til den lokale nedbørintensiteten. Avrenningssituasjonen har også endret seg dramatisk de siste årene. I en av landets største landbrukskommuner var det tidligere mye beitemark som tok unna mye av vannet. Nå er mye av dette blitt dyrket mark.  Den 7.august 2014 kom det 180 millimeter nedbør på seks timer på Vigrestad og Brusand. Avrenning fra dyrket mark er like heftig som fra asfalt, og det var en medvirkende årsak til at sentrum flommet over.

-Vi lærte mye av den episoden, innrømmer Sør-Reime.
-Varhaug og Nærbø er også svært sårbare for ekstremsituasjoner. Vi har fått politisk gjennomslag for å øke den årlige investeringstakten på overvannsnettet fra 4,5 millioner til 20 millioner årlig. Det gjennomslaget skjedde tre år før dramatikken utspant seg på Vigrestad og Brusand. Avløpsgebyrene økte med 30 prosent på ett år, men både politikere og innbyggere mente dette var riktig og viktig. Det store flertall i Hå kommune er enig om å ta de investeringer som er nødvendig for å unngå nye flomkatastrofer, slår Sør-Reime fast.
-Allerede noen måneder før flommen rammet hadde kommunalteknisk avdeling bestilt en gjennomgang av flomfaren.  Flommen bekreftet dermed det behovet som kommunens kommunaltekniske avdeling hadde innsett, og kom således beleilig.

Tysk/norsk ekspertise
Hå kommune har gått til Tyskland for å få de beste analysene for ekstremvær-konsekvensene. Det er rådgiverfirmaet til nordmannen Halvor Øverland som er i gang med å analysere situasjonen for kommunens tettsteder. NVE har også vært en aktiv partner i dette arbeidet, og det er et omfattende arbeid som nå er kommet godt i gang.  Det viktigste er å lede vannet ut av tettbebyggelsen uten at det gjør for stor skade. Det betyr blant annet at veiene må bygges om slik at de også blir vannveier når vannet strømmer på. Millionene vil også rulle når det gjelder flomtiltak, anslagsvis 30 millioner kroner årlig de nærmeste årene.
-Det er viktig og nødvendig for oss å ha en god dialog med blant andre NVE, Jernbaneverket og Statens vegvesen i flomsikringsarbeidet. Dette er ikke bare en kommunal oppgave, men også regional og nasjonal, mener Sør-Reime.  Også økonomisk må vi dele på dette, mener han.
I vedtatt budsjett for 2016 er det totalt bevilger 40 millioner kroner til sanerings- og flomsikringstiltak i Hå kommune. For de kommende årene er det estimert en årlig bevilgning på 25 – 30 millioner kroner over det kommunale budsjettet.
-Vi skal jobbe sammen med andre infrastrukturaktører for å få til et godt spleiselag og dermed makte alle de oppgavene som vi må løse de neste årene, sier avdelingsleder Eirik Sør-Reime og avdelingsingeniør Henning Kristensen.

Ingen stor NoDig-kommune
Hå kan ikke betegnes som en av de store NoDig-kommunene i landet, men ulike metoder har vært benyttet.
-NoDig er utvilsomt et godt alternativ til graving, sier Sør-Reime imøtekommende.
-Vi har en utfordring med overvannsproblematikken i tilknytning til enkelte jernbanestrekninger og hovedveier. Her ser vi at rørpressing eller tunellering er en godt egnet metode. Vår oppfatning er imidlertid at NoDig metoder er kostbare pr meter, sier Sør-Reime videre.

Når vi skal legge nye traseer for vannledning, overvann, avløp, fiber, strøm og telekabler blir graving det aktuelle alternativet selv om det er midt i sentrum av våre stasjonsbyer. Vi har dessuten mange kummer med til dels dårlig kvalitet. Kartgrunnlaget er også dårlig, spesielt på de private stikkledningene.  Da er det naturlig at vi benytter konvensjonell graving, slår avdelingsingeniør Henning Kristensen fast.

-Vi er klar over at tunellering, utblokking og andre metoder har sine fordeler, men det må ligge til rette for dette. Vi benytter selvsagt strømperenovering ved fornying av ledninger der det er behov for fornying, og ledningen har korrekt dimensjon, samt at det er godt fall på ledningen.

-Når vi skal fornye infrastrukturen i våre hovedgater har vi som oftest tilgjengelige omkjøringsveier i sentrum av alle våre tettsteder og da blir det graving.  Når vi får lagt all infrastruktur for 20.000 kroner pr løpemeter og i enkelte tilfeller helt ned i 10-15.000 kroner vet vi at vi forvalter midlene på en god måte.  Vi gjør dessuten det vi kan for å redusere ulempene for næringsliv og publikum i anleggsperioden, sier de to representantene for kommunalteknisk sektor i Hå kommune.

Etterlyser mer NoDig informasjon
-Avdelingsingeniør Henning Kristensen mener NoDig-entreprenørene kunne vært enda mer aktive i sin informasjon overfor små og mellomstore kommuner.
-Vi har mange aktører som reklamerer for sine produkter, og vi har selvsagt fått med oss miljøgevinstene.
NoDig entreprenører må virkelig spisse sitt budskap for at det skal nå fram i flommen av reklamemateriell som kommer inn til en kommunal teknisk etat, mener Kristensen og Sør-Reime.
Vi følger med i Rehab Nytt, Kommunalteknikk og Norsk Vann sin bulletin for å fange opp nyheter. Dessuten leser vi med stor interesse aktuelle reportasjer i ulike fagblader, sier de to.

Vilje og evne til samarbeid
Eirik Sør-Reime ønsker å avslutte kommune-praten i Hå med et konkret eksempel på viljen til samarbeid. Jæren Everk kontakte kommunen i forbindelse med strømforsyning til en eiendom, og spurte om det var aktuelt med fellesføring. Det var det. Grunneierne ble kontaktet og alle seks grunneierne ville ha vann og kloakktilkopling til det offentlige nettet. I tillegg var det aktuelt å legge fiber i bakken.

Det innebar seks kilometer med vann og avløpsledninger. Kalkylen var en egenandel på 100.000 kroner pr eiendom dersom kommunen, elverket og grunneierne utførte jobben sammen. Grunneierne utførte en del av jobben på dugnad. Elverket og Lyse var med på spleiselaget og det endte med at grunneierne utførte så mye av arbeidet at de ikke behøvde å betale inn kalkulert egenandel. Grunneierne fikk selv være med å bestemme hvor grøftene skulle etableres. Dermed ble det et fantastisk samarbeidsprosjekt til beste både for offentlig sektor og for de aktuelle gårdbrukerne, forteller en entusiastisk leder for kommunalteknisk avdeling i Hå kommune.
-Likevel ser vi at gravefrie metoder i noen tilfeller er den optimale løsningen. For oss er det viktig å ta de rette valgene og være bevisst på at vi faktisk kan foreta gode valg dersom vi følger med i utviklingen. Det handler selvsagt om bestillerkompetanse, og her må vi også sørge for å heve kompetansen i rådgiverselskapene, sier Sør-Reime til slutt med en liten pasning til nettopp rådgiverstanden.