Framstøt for gravefrie metoder på Hallingtreff

Det er nødvendig med god kompetanse innen NoDig for å velge riktig metode for de ulike prosjekter. Det ønsket SSTT å synliggjøre under fagdagen i regi av SSTT og RIN på Hallingtreff. Olimb var selvsagt representert i et faglig panel.
Av Odd Borgestrand 13. januar 2018

(Bildet):Et panel bestående av Anders Kjellberg fra Olimb, Charlotte Løvstad fra Pipeliner, Øivind Enger fra NCC, Dag Espen Båsum fra Båsum Boring, Reidar Kveine fra Bærum kommune, Øystein Bjørløw fra Kjeldaas  og Ellen Margrethe Jahren Randa fra Asplan Viak vurderte ulike metoder. Det ble tatt utgangspunkt i tre gjennomførte NoDig-prosjekter.

Alle entreprenørene i panelet kan installere flere NoDig-produkter, men i paneldebatten skulle de i hovedsak representere og fremsnakke én NoDig-metode hver. Kjeldaas as, som både er grave- og NoDig-entreprenør, skulle under paneldebatten kun snakke varmt om graving.

Første prosjekt
var fem kilometer med vann- og avløpsledninger i Oslo Her var det varierende dimensjoner og alder. Noen av ledningene er opp mot 100 år. Det var relativt få anboringer på vannledningen.
Utfordringen var stor trafikk og omfattende næringsvirksomhet spesielt i Majorstua-området. Det var ikke ansett nødvendig med økt dimensjon på ledningene.

Gravekostnadene i Oslo sentrum, særlig dersom også trikken berøres, er enorme. Til tross for at flere NoDig-metoder kan egne seg, vil man i bynære sentrumsområder normalt velge metoder som medfører minimalt med graving. Etter en gjennomgang av de ulike metodenes beskaffenhet, fastslo panelet at det i dette prosjektet til slutt stod mellom belegging med PU på vannledningen, eller strømpe på både avløp og vann.  Pris på graving ville blitt opp mot 50-60.000 kroner pr. meter, mens NoDig-metodene kom på mellom tre og fire tusen kroner pr løpemeter.

Det andre prosjektet
var en selvfallsledning som gikk over dyrket mark og noe skog for HIAS. Her var det betydelig innvendig korrosjon, samt gjennomgående belegg og begroing. Det var ingen deformasjon i eksisterende ledning. HIAS ønsket en konkurranse mellom NoDig og konvensjonell graving. Grunnforholdene var tykk morene over blant annet kalkstein, alunskifer, sandstein, skifer, stedvis konglomerat. Det var en forutsetning med opprettholdelse av dimensjon. Fallet på ledningen var på kun fire promille.

Øystein Bjørløw fra Kjeldaas, som i denne paneldebatten skulle tale varmt for graving, mente dette i utgangspunktet så ut som en konvensjonell gravejobb. Resten av panelet og salen argumenterte mot graving grunnet endring av jordsmonnet, skade på drenering og de store CO2-utslippene i forbindelse med konvensjonell graving.

Panelet diskuterte seg fram til at graving, strømperenovering, utblokking og konvensjonell graving kunne være aktuelle metoder. I konkurransegrunnlaget ble pris satt til 50 prosent, fremdrift 5 prosent, miljø 15 prosent og kvalitet på planlagt arbeidsopplegg 30 prosent.
HIAS valgte til slutt strømperenovering på grunn av lav anleggstid, pris og estimert CO2-utslipp.

Det tredje prosjektet
ble gjennomført i Vestvågøy i Lofoten. Her ble det gjennomført en ledningsfornyelse etter betydelige vannlekkasjer i Storgata i kommunesenteret Leknes.  Her var det en PVC-ledning fra 70-tallet. Spillvann og overvann lå i samme trasè, men dypere i grøfta og skulle ikke omfattes av prosjektet i denne fasen. Antallet stikkledninger på det aktuelle strekket var om lag 30. Det var et ønske om å fornye anlegget ut av vei. Totalt var det 650 meter som enten skulle fornyes eller totalrenoveres.  Alternativene som ble diskutert var i hovedsak strømperenovering av vannledningen, Compact pipe og utblokking. Vestvågøy ligger langt nord og det er lite volum for NoDig. Derfor er det naturlig primært å tenke fornyelse med graving i nord. I dette prosjektet ble derfor først lyst ut en konkurranse på graving, som ble avlyst grunnet høye tilbudspriser. Deretter ble det utlyst en konkurranse på utblokking, som ble foretrukket metode med en total kostnad på sju millioner kroner i 2014. Det fremkom også av debatten at riggkostnader ikke utgjør så stor kostnad som man kanskje skulle tro, det ligger altså til rette for at flere NoDig-prosjekter bør kunne gjennomføres i større deler av Norges land.