Fjellboring

Horisontalboring i fjell har utviklet seg mye i Norge de siste årene. Årsaken er behovet for framføring av nye vann- og avløpsledninger i ulendt terreng.
Fjellboring

Horisontalboring i fjell har utviklet seg mye i Norge de siste årene. Årsaken er behovet for framføring av nye vann- og avløpsledninger i ulendt terreng. Utstyrsutviklingen hos entreprenørene har vært betydelig de siste årene. Fjellboring og boring i løsmasser defineres som to forskjellige teknikker, selv om noen av prinsippene er tilnærmet like.

Metoden, som ofte er rimeligere enn konvensjonell graving eller sprengning, benyttes ved hindringer som enten er kostbare å forsere eller at det foreligger spesielle miljøhensyn.

Istedenfor å sprenge over svaberg eller andre verdifulle terrengformasjoner, bores et retningsstyrthull fra A til B – en god løsning for framføring av rør. Alle typer rør kan benyttes, enten det er for vann, avløp, gass eller kabeltraseer.

Et viktig krav til horisontalboring er god atkomst i start og endepunkt. Horisontalboring og etablering av VA-rør skal tilfredsstille kravene til rørets kapasitet, tetthet, styrke og selvrens. Bransjen har selv satt som mål at nye rør skal holde i minst 100 år. Med denne metoden er det mulig å utføre alt fra korte gjennomboringer til lange boringer opp til 600 meter med stor presisjon. Metoden innebærer minimale terrenginngrep. Ofte inngår fjellboring som del av en lengre VA-trasé. Det bør legges opp til fjellboring først, slik at eventuelle høyde- eller sideavvik kan korrigeres i opp- / nedstrøms anlegg med åpen grøft. Det er viktig å skaffe seg best mulig oversikt over fjellets beskaffenhet. Dette hentes gjerne frangu.no i tillegg til erfaringer fra fjellboringer i samme område.

BEGRENSNINGER OG MULIGHETER
Metodens begrensninger styres i stor grad av grunnforholdene. Fjell med slepper og knusningssoner kan påvirke fjellboringer. Når det forekommer løse masser, må metoden endres til kombinasjonsboring. Det er mange tilfeller hvor det forekommer kombinasjoner av løse masser og fjell. Når det bores i grunne fjelltraseer med liten overdekning er fjellet ofte oppsprukket. Dersom det oppdages soner med oppsprukket fjell er det mulig å injisere pilothullet med trykk, perforere området rundt piloten og dermed herde området før boringen fortsetter. Poster for kompenserende tiltak som injisering eller gjenstøping bør derfor inkluderes i beskrivelsen ifølge VA Miljøblad om boring i fjell og løsmasser.

FORBEREDENDE ARBEIDER
Innløpshøyder og utløpshøyder må kontrolleres. Videre må det tas høyde for et avvik på om lag en halv meter, avhengig av borelengde. Deretter etableres boregrop som utformes slik at man får et innslag på den høyden som er satt. Boregropens størrelse varierer, avhengig av entreprenørers utstyr og prosjektets størrelse. Det bør settes av et areal på inntil 7 x 10 meter, og fundamentnivået ligger 0,5m til 1,5 m under borkroneansett
Mottaket blir også klargjort. Deretter foretas oppmåling på retning og fall.

SLIK GJØR VI DET
Det bores først en pilot som er styrbar i høyden, og med en nøyaktighet på pluss-minus en halv meter. Med strekk opp mot 300 meter skal ikke avviket bli mer enn dette. Et fjellhull må betegnes som stabilt, og dermed er det ikke behov for varerør i form av stål eller plastmaterialer som en ekstra stabilisering. Etter pilotboring med 165 mm borkrone kan hullet rømmes opp til 250 mm eller 300 mm. Dersom man skal videre opp økes dimensjonen til 250 mm og opp til 400 mm eller til 500 mm åpning. Under pilotboringen foretas hyppige målinger for å holde kontroll over retningen. Metoden kan benyttes med god presisjon. Det er utført oppdrag med jevnt fall helt ned til 4 promille på 340 meters lengde. Retningen kan ikke korrigeres, men høyde- og sideretning måles. Det kan bores både med- og motstrøms. Boring kan utføres med kontinuerlige nivåmålinger, slik at hullet «styres» i riktig høydenivå i henhold til prosjektert boreprofil. Sideavviket ligger på 1-2 prosent av fjellhullets lengde. Ved lengder over 300 meter kan dette bli drøyt 2 prosent. Treffsikkerheten sideveis er helt avhengig av utstyr, borelengde, boremannskapets erfaringer og fjellets beskaffenhet.

Det kan bores opp til 500 mm i dimensjon, med lengder fra fem meter og opp til 600 meter med senkbart utstyr. Ved boreteknikken raisboring, kan dimensjonene være helt opp mot 3000 mm. Dette er en robust teknikk. Rotasjon og slaghammer i front bidrar til borkronas knusing av fjell. Vannbehovet er begrenset til støvdemping i boregrop. PE-rør er et godt egnet produkt for innføring i borehull. Det er også god erfaring med bruk av duktile støpejernsrør og GRP-rør, – begge med strekkfaste skjøteløsninger.

AVSLUTTENDE ARBEIDER
Det er i utgangspunktet ikke nødvendig med gjenstøping av mellomrommet mellom borehull og inntrukket rør. Ledningen må imidlertid forankres på hver side av boringen, avhengig av type ledning. Det beregnes en utnyttelsesgrad på 85 prosent av et borehull. Når røret er trukket gjennom fjellhullet kjøres en plugg og deretter trykkprøving og kloring dersom det er en drikkevannsledning.
Et borehull kan endre grunnvannsbalansen i et område, og dette forholdet må alltid vurderes nøye under prosjekteringen. Boreriggene takler stigning eller fall på 45 grader. Dersom det er ønskelig med mer enn 45 grader må en annen type rigg benyttes. I en tunell kan det være behov for et luftehull eller et kabeltrekkerør som bores vertikalt fra tunell og opp.

FAKTA
Et fjellhull må betegnes som stabilt, og dermed er det ikke behov for varerør i form av stål eller plastmaterialer som en ekstra stabilisering.

TIPS OG RÅD
Ofte inngår fjellboring som del av en lengre VA-trasé. Det bør legges opp til fjellboring først, slik at eventuelle høyde- eller sideavvik kan korrigeres i tilliggende åpne grøfter.

HUSK PÅ
Både i plan og profil bør det defineres en romslig «korridor», som ønsket posisjon for aktuelle borehull. Dette er et godt grunnlag for valg av både utstyr og boreretning.