Felles ansvar å løfte fram NoDig-faget

Samhandling er stikkordet for de gode løsningene i samarbeid mellom byggherre, rådgiver og entreprenør i NoDig prosjekter. Hele NoDig bransjen har et felles ansvar for kunnskapsformidling og kompetanseoverføring. Flere aktører kunne nok bidratt i større grad.
Av Odd Borgestrand 15. mai 2017
Valle (5) - Kopi

Bildet: – De beste beskrivelsene er kortfattet, fordi rådgiveren faktisk vet hva han skriver, slår Arne Valle fast.

Det mener driftssjef Øystein Olimb og prosjektleder Arne Valle i Olimb Anlegg.

-Som entreprenør har vi klare forventninger til rådgivere som skal være med å sikre de gode løsningene. Vi er i en kontinuerlig informasjonsprosess overfor rådgivere innen NoDig. Noen få rådgivere er meget dyktig på dette feltet, mens andre er nærmest «blanke».Det sier driftssjef i Olimb Anlegg AS, Øystein Olimb. Samtidig legger han til at flere av konsulenthusene har høynet kompetansen, spesielt innen styrt boring.
-Nå er det mer bevissthet rundt rigg og ledningsinnføring. Tidligere var denne delen av oppdraget totalt fraværende i konsulentbeskrivelsene. Jeg mener vi har lagt ned mye arbeid i skolering av rådgivere, slik at grunnlaget vi skal prise på, blir best mulig.

Litteratur om NoDig
-Hvor er lærebøkene om NoDig, og har dere som NoDig entreprenører tatt for lett på oppgaven med kompetanseoverføring til læresteder på ulike nivåer?
-Jeg mener vi har bidratt i betydelig grad. Vi har utarbeidet boka «ABC for gravefri framtid» som omhandler alle aktuelle NoDig metoder. Vi er mye ute på skoler, deltar på kurs og konferanser og har besøk av både rådgivere og skoleklasser. På sikt håper jeg at vi kan bygge stein på stein, når det gjelder kunnskap om NoDig, spesielt inn i rådgiverselskapene, sier Øystein Olimb.
Prosjektleder i Olimb Anlegg AS, Arne Valle, mener også det er viktig at vi får ut litteratur om NoDig til videregående skoler, fagskoler, høyskoler og universitetene.

-Vi kan ikke begynne med studentene ved NTNU eller NMBU. De er da allerede på slutten av studietiden, og det vil da være i seneste laget å bringe disse metodene på banen. Kommer man inn på et tidlig tidspunkt, så vil man kunne benytte NoDig metodene i alle studie nivåer. Det er viktig at man får alternative metoder inn så tidlig som mulig, og bli kjent med metodene, mens man studerer.  Vi må tenke på samme måte som i idretten, nemlig å få ungdom inn på rett spor så tidlig som mulig, sier han.

Rådgiver for konsulentene
Arne Valle er utvilsomt blant landets fremste eksperter på NoDig. Opp gjennom årene har han løst en rekke krevende oppdrag sammen med byggherrer og sine kolleger i Olimb.
I svært mange tilfeller har han vært rådgiver for norske konsulenter i NoDig-relaterte oppdrag.
-Det kommer nærmest daglige henvendelser fra rådgivere, og det er noe vi har ønsket i lang tid. Rådgivere ønsker imidlertid ofte enkle svar på kompliserte problemstillinger, og det er de færreste som tar seg tid til å gå inn i materien. Har de fått en bekreftelse på at det lar seg gjøre å løse et problem med en NoDig metode, ja så er det svar godt nok for enkelte av dem. Slik bør det ikke være, mener Arne Valle.
Han er tydelig på at også konsulenten må ta seg god tid til å kvalitetssikre eget prosjekt. Dette er avgjørende for et godt sluttresultat, å få den fulle oversikt.
-I mange tilfeller bidrar vi med kompetanse inn til et rådgiverselskap, der vi bruker tid på å komme fram til en anbefaling for metodevalg og andre praktiske spørsmål og problemer rundt et prosjekt.

I enkelte henvendelser, kan det faktisk hende at vi selv ikke regner på prosjektet, men at andre konkurrenter blir tildelt oppdraget. Det opplever jeg som ikke noe problematisk.  For oss er det viktigere at en rådgiver først ser på muligheten for å løse et oppdrag med NoDig, framfor bare å tenke konvensjonell graving. Det er viktig at oppdragsmengden totalt sett øker for oss NoDig- entreprenører. Så skal vi konkurrere om oppdragene, etter hvert som de kommer. Men, igjen så det viktig at både byggherre og konsulent kjenner metodikken før oppstart av prosjekter, mener Valle.

Gode beskrivelser
-Rådgivere som leverer gode beskrivelser er et pluss både for oss og for byggherre. Vi hjelper gjerne rådgivere slik at vedkommende også får gode referanser på vellykkede prosjekter. Dette er en vinn-vinn situasjon for alle parter, mener Arne Valle.
-Det er viktig at flere prosjekter kommer i det norske markedet. Tiden vi bruker på å hjelpe en rådgiver med gode innspill og løsninger er en viktig investering også for oss, mener han.
-Vi tror jo at rådgivere også videreformidler sin kompetanse til sine kolleger i de enkelte rådgiverselskapene. På den måten styrkes den aktuelle avdelingen, mener han.
-Mitt inntrykk er at de store selskapene vil opparbeide seg kompetanse innen NoDig, men samtidig en del mindre selskaper også.  Vi setter pris på den kontakten som eksempelvis Multiconsult, Norconsult, Sweco, Asplan Viak, Rambøll og Cowi, med flere har opprettet med oss.  Det er nok mange mindre selskaper ute i distriktene som ikke har oversikt over hvor de kan hente kunnskap, slår han fast.

Tilbakeskritt
-Erfarne konsulenter har en tendens til å bli ved sin lest. Det er ingen grunn til å prøve noe nytt når det gamle fungerer så godt. Det er en holdning som betyr tilbakeskritt i utviklingen, mener Arne Valle.
Konvensjonell graving benyttes også fordi prosjekteringen i enkelte tilfeller blir mer omfattende, og rådgiverselskapets fortjeneste blir høyere.
-Vi har eksempler på at et oppdrag kunne løses med styrt boring til en kostnad på om lag to millioner kroner. Likevel ble konvensjonell graving til 15 millioner kroner valgt. Rådgiverselskapet satt igjen med en andel på seks-sju prosjekt, og da var selvsagt konvensjonell graving det mest lønnsomme for dette selskapet.
Et annet eksempel er grunnundersøkelser. Vi tilbød oss å kjøre en pilot for styrt boring i to ulike nivåer, i topp- og bunn rør. Dette ville gitt byggherren komplett oversikt for hele traseen for 70.000 kroner. Likevel valgte kommunen å bruke 6 -700.000 kroner på en geologisk undersøkelse med en del vertikale prøveboringer.

Hele artikkelen kan du lese i Rehab Nytt 1-2017 her: